Leder du efter meningen eller definitionen af ordet avgjørelse på norsk bokmål? Her er betydningen. Vi fandt 8 definitioner på avgjørelse.
avgjørelse - det å avgjøre eller bli avgjort; "stå foran en viktig avgjørelse"; "en vanskelig avgjørelse"; "treffe en avgjørelse"; "sende saken til styret til avgjørelse"; "en rettslig avgjørelse"
avgjørelse - beslutning, bestemmelse, vedtak; "stå foran en viktig avgjørelse"; "en vanskelig avgjørelse"; "treffe en avgjørelse"; "sende saken til styret til avgjørelse"; "en rettslig avgjørelse"
avgjørelse - rett eller fullmakt til å avgjøre noe; "Stortinget har den endelige avgjørelsen"
En prejudisiell avgjørelse i en rettssak er en avklaring av et rettsspørsmål som foretas før den endelige avgjørelsen i saken. Når denne avklaringen er gjort, har domstolen skaffet seg grunnlag for å avgjøre sakens hovedproblemstilling. Et eksempel kan være at en person reiser sak mot kommunen om erstatning for et feilaktig forvaltningsvedtak. Da må retten først ta stilling til om forvaltningsvedtaket rent faktisk er gyldig eller ikke.
articleEn forsvunnet person er en person man ikke vet med sikkerhet om er død eller om fortsatt lever. Lov om forsvunne personar gir regler for hvordan man går frem for å avgjøre om en forsvunnet person kan regnes for død. En slik avgjørelse kalles dødsformodningskjennelse eller dødsorskurd. En dødsformodningskjennelse medfører at de vanlige rettsvirkninger av dødsfall gjelder.
articleInhabilitet betyr at en person ikke kan behandle en sak på grunn av sin tilknytning til saken eller personer som vil kunne bli berørt av sakens utfall. Den inhabile kan verken treffe avgjørelse i saken, medvirke ved utredningen eller medvirke ved vurderingen av den. Et eksempel er at riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i 2019 meldte seg inhabil i NAV-saken på grunn av sin samboer.
articleRettssikkerhet er sikkerhet for enkeltpersoner som er trygget gjennom rettsordenen. Rettssikkerhet står sentralt i enhver rettsstat..
articleNorge i senmiddelalderen regnes som den perioden i norsk historie som varte fra rundt 1350 til 1537. I 1319 døde den siste kongen av Sverreætta, Håkon 5. Magnusson (1299–1319), og fasen med nordiske unioner begynte da Håkons dattersønn, Magnus Eriksson (1319–1355/74), arvet Norge samtidig som han ble valgt til svensk konge. En lang tradisjon innenfor norsk historieskriving har villet se dette som inngangen til senmiddelalderen.
article
Credit: Falt i det fri (Public domain)