Sætninger med om kveldene

Eksempler på brug af ordet om kveldene i sætninger i norsk.

Advertising
 
Er du vanligvis hjemme om kveldene?
Er du normalt hjemme om aftenen?
Hva pleier du å se på om kveldene?
Hvad ser du generelt om aftenen?
Jeg er nesten alltid hjemme om kveldene.
Jeg er næsten altid hjemme om aftenen.
Mr. og fru Smith er den typen par som ikke går ut mye om kveldene.
Hr. og fru Smith er den slags par, der ikke går meget ud om aftenen.
Hjertebanken om kveldene er gått over.
Om kveldene gikk vi ut og spiste og tok en øl sammen.
Jeg var som liten assistent i atelieret om kveldene.
Nå jobber jeg ikke lenger til elleve om kveldene.
Her rekte 15 år gamle Jonas Gardell rundt på Klara norra kyrkogata om kveldene.
Jeg går ikke så mye ut om kveldene, og vi er redde for hva som skjer.
Jeg satt oppe om kveldene og undret over hvorfor han ikke ringte.
Jeg tar meg ofte et glass om kveldene, kanskje 2 – 3 ganger i uken til middagen.
Det er flere utlendinger her enn jeg hadde forventet, de fyller noen få barer og en håndfull overprisede restauranter om kveldene.
Så for seg at det ville bli litt internat-stemning, der politikerne kom sammen om kveldene over en kaffe og vafler.
Det er likevel ikke slikt som gir en fylkesrådsleder hjertebank om kveldene, når alt er stille og hun skal sove.
Om kveldene sneik vi oss rundt i naboenes vinmarker for å se om vi kunne lære noe av hvordan de gjorde det, sier Eli Anne og ler.
Om kveldene jevnet vi bakken med spade og la et lag med snø fra kanonene over.
Jeg ble så fort trøtt om kveldene den første måneden vi bodde her, men det var nok kroppens måte å vende seg til sjølivet på, sier Hilde.
Jeg jobbet lenge om kveldene og merket ikke forskjellen så tydelig, inntil Heidi en dag kom for å levere Tiril til meg og jeg skulle være helgepappa.
Det var ikke før nå i senere tid at jeg fikk vite at de satt oppe og gråt og pratet mye om kveldene, mens de viste for meg at dette skulle vi klare, forteller hun.
Om kveldene sitter han ensom på hybelen, han har ingen penger å sende hjem, og han vet at de venter, han er det eneste håpet.
I mange år var tobakken var det første jeg grep etter på morgen, og det siste jeg la ifra meg om kveldene.
Om kveldene, når han står der i kulturhuset i Aksdal eller i Petrikirken i Stavanger, når turnébussen har stoppet i disse førjulstider på et lite eller litt større sted i Norge, så synger han «Eg ser» og «Skyfri himmel» og noen helt nye sanger som skal være med på plata som kommer om et års tid, og så snakker han om gud.

Seneste søgninger